Til ettertanke, når det gjelder media sin moderne stil?

Var det mon tro krigen i Irak at medias forkus endret seg og en kunne time for time følge med en virkelighetens dramatikk, og siden har vi kunne gjøre det et stort og massivt omfang?

Nå skal en ikke på noen måte undervurdere den fortvilelsen og påtagende sorgen som er tilstede hos de som har og fortsatt gjør i det uvisse om hva har skjedd med de fem som fortsatt er savnet i den dramatiske gisselaksjonen i Algerie. Inntrykkene har nok blitt enda mer forsterket når de som heldigvis er i live har kommet hjem og møtt sine egen og andre i samme situasjon. Så det er ingen tvil om at dette har vært preget og fortsatt er preget av sterke inntrykk. Samtidig så har jeg vært inne på alle de andre hendelsene hvor faktisk liv har gått tapt, hvor antallet mennesker som bor her i landet har mistet livet den siste uken, flere i branner, men også ved å bli drept, eller forulykket. Mennesker som har brått blitt revet bort, på en tragisk og dramatisk måte.

De pårørende i de tilfellene har ikke hatt det tilsvarende apparatet rundt seg, en arbeidsgiver som har stilt opp på tilsvarende måten som hva gjelder Statoil. De er mer eller mindre overlatt til seg selv. De har heller ikke fått det media fokuset som de familiene til de ansatte i Statoil og som er dirkete eller indirekte berørt av hendelsene i Algerie. De er heller ikke blitt fot fulgt nå i flere dager av en pågående presse, som ha kunne så å si i detalj fortalt oss hvem har besøkt pårørende senteret. Når de ankom og når de reiste, det siste er at kronprinsen og dronningen besøkte senteret.

Det er heller ikke på  tilsvarende måte langt ned så mange ressurser og mennesker som har vært og er involvert som i dramatikken i Algerie og spesielt for de ansatte i Statoil.

Nå har jo denne tragedien som det er blitt, berørt langt flere land enn bare Norge, og det har også gjort til at den har fått det fokus og omfang som den har gjort. Det som jeg føler er at det hele er blitt forsterket, i stor grad som følge av medias dekning og massive dekning. Alle de andre tilfellene, de dramatiske brannene denne siste uken, selv ikke drapene, den ene i Oslo og den andre forrige søndag i Fredrikstad, har på sammen måten gått inn på oss, i media sammenheng, fordi de hendelsene har kommet i skyggen av denne hendelsen som har gått over dager. Nå tror jeg heller ikke at de andre hendelsene ville ikke ha uansett blitt like dramatiske utover de nærmeste, slekt og venner.

Nå har vil liksom alle fått del i det hele time for time, gjennom massiv media dekningen , og vi har på  en måte tvunget til å ta del i sorgen, i fortvilelsen og uroen, uvissheten. Det er denne kollektive deltakelsen som media i stor grad er med på å skape. Ja, om vi nå ser tilbake til  da krigen i Irak startet, gulfkrigen eller ”Operation Iraqi Freedom”, som begynte 20. mars 2003, hvordan vi via tv kunne følge krigen minutt for minutt, i dagevis via internasjonale tv selskaper. Direkte sendt døgnet rundt. Det var om ikke starten så en begynnelse på en ny og moderne media dekning som involverte millioner av mennesker verden over. Kan ikke huske at vi før hadde fått en slik massiv dekning, med levende bilder fra hver bombetokt med mer fra en enkeltstående krig.

Siden har media fulgt opp i større saker på tilsvarende måte, eller tilnærmelsesvis med samme styrke. Mye annet og andre dramatiske hendelser har kommet i skyggen av slike media dekninger. Som i stor grad er av propaganda karater ved at de påvirker  oss, ikke minst til å innta en holdning og oppfatning og ikke minst delta i sorgen eller forsterke sorgen og fortvilelsen.

I min barndom og oppvekst så hadde vi ikke de mulighetene til å kunne få slike inntrykk så innpå livet, det var praktisk sett ikke mulig. Det vi hadde var aviser og radio, og selv om lyden fra radio kunne overføre noe av dramatikken så var det på langt nær på samme måten som i dag.  Ja, det er jo også et tankekors at den dramatiske gisselsaken vi har vært vitne til de siste dagene, faktisk ikke har vært formidlet med særlig mange bilder ei heller lydbilder, like vel har media greid å skape dramatikk, gjennom sine reportasjer og uttalelser. Det er jo først når det hele er mer eller mindre over, at vi først har fått dramatikken i bilder og slikt formidlet.

Nå sitter vi med en uvisshet om hva skjedde med de fem siste, som vi i går og i løpet av dagen i dag fått sett bilde av. Noe som i seg selv forsterker det hele for oss andre som kjenner lite eller ingenting til den enkelte. Ja, kan hende for første gang ser bilde av vedkommende. Deres skjebne er ennå ikke brakt på det rene.

Det jeg lurer på er om media med sin tilstedeværelse og sin måte å dekke det hele, jakten på dramatikk og spenning er med på å påvirke oss ikke bare positivt, men også negativt med sin måte å dekke slike og lignende hendelser. Har vi godt av det, er det viktig i enhver sammenheng å ha et slikt enormt media fokus? Eller kunne vil  klart oss med langt mindre?