Dette bildet skal være tatt i august 2010 da jeg og mitt søskenebarn kjørte fra Olderfjord og sørover til Kjellstad i Telemark for å hente min bror Wilfred. Bildet kan på mange måter illustrere min egen reise som jeg beskriver for hvert tiende år i denne artikkelen under. Hvor jeg ser tilbake på hver gang jeg runder et nytt tiår av mitt liv.
10 ÅR
For å ta enda et tilbakeblikk, så kom jeg til å tenke på at for et år siden så passerte jeg
de et nytt tiår i mitt liv, jeg hadde lagt bak meg femtiårene, og gikk inn i
sekstiårene. For å dvele ved disse tiårsperiodene og overgangen til et nytt så
da jeg fylte 10 år, den 22. desember 1961 så bodde jeg her ute i Ytre
Nordmannseth og gikk på barneskolen i Smørfjord. Året etter skulle bli et
dramatisk år i mitt liv, starten på et nytt tiår, fram til jeg ville fylle 20
år. For 28. februar 1962 døde min far i en arbeidsulykke like under
Skarvberget på veien ut mot Ytre Nordmannseth, noen kilometer innenfor
Seljenes. Det var jo en hendelse som skulle sette dype spor i mitt liv, og
skape etter hvert store endringer i tilværelsen for en ung gutt på ti år. For det
første så bidro det til at vi etter hvert flyttet fra Porsanger og midlertidig
til Rustefjelbma. Nå var jo det ikke det helt store, med tanke på at vi hadde
flyttet mange ganger før den tid. Likevel var det jo slik at vi var i en helt
ny familiesituasjon, alene med vår mor, flyttet vi hjem til mormor. Nå hadde vi
jo bodd ute i Ytre Nordmannseth med farmor og farfar siden 1959 og hos mormor
hadde vi jo bodd mange ganger før den tid, hun også hos oss i Friarfjord.
20 ÅR
Ti år senere i 1971 så bodde jeg på Høvik i Bærum og jeg var gift. Nå husker jeg ikke helt om vi var jula, det året på Stathelle eller om vi var på Høvik ved årsskiftet. Nå ble det jo, kort tid, året etter at jeg var det i månedsskiftet januar februar at jeg dro i marinen eller var det i januar? Ti måneder skulle jeg da skilles fra min daværende kone som jeg hadde giftet meg med i oktober 1970. Noe som jo kan vel sies å være starten på det bruddet mellom oss som kom ti måneder senere, da jeg forlot marinen på Haakonsvern og flyttet hjem igjen til Høvik.
Ti år senere i 1971 så bodde jeg på Høvik i Bærum og jeg var gift. Nå husker jeg ikke helt om vi var jula, det året på Stathelle eller om vi var på Høvik ved årsskiftet. Nå ble det jo, kort tid, året etter at jeg var det i månedsskiftet januar februar at jeg dro i marinen eller var det i januar? Ti måneder skulle jeg da skilles fra min daværende kone som jeg hadde giftet meg med i oktober 1970. Noe som jo kan vel sies å være starten på det bruddet mellom oss som kom ti måneder senere, da jeg forlot marinen på Haakonsvern og flyttet hjem igjen til Høvik.
30 ÅR
Så går vi så ti år fram i tid, til året 1981, da har jeg for ett år siden flyttet til Karasjok og er samboer med hun som skulle bli mor til vår datter. Som året etter blir født. Det skulle på mange måter bli et tiår med langt større stabilitet enn noen ganger før. For igjennom det tiåret ble jeg boende i Karasjok og fikk også en fagutdannelse og fagbrev i løpet av de årene. Vel, var disse årene preget av mye flytting, fordi vi leide tak over hodet, og i en periode så flyttet vi fra det ene huset til det andre i Karasjok fra dett ene året til det andre.
Så går vi så ti år fram i tid, til året 1981, da har jeg for ett år siden flyttet til Karasjok og er samboer med hun som skulle bli mor til vår datter. Som året etter blir født. Det skulle på mange måter bli et tiår med langt større stabilitet enn noen ganger før. For igjennom det tiåret ble jeg boende i Karasjok og fikk også en fagutdannelse og fagbrev i løpet av de årene. Vel, var disse årene preget av mye flytting, fordi vi leide tak over hodet, og i en periode så flyttet vi fra det ene huset til det andre i Karasjok fra dett ene året til det andre.
40 ÅR
Så kom vi til da jeg fylte førti år, i 1991 som var en tid med ikke så helt store, dramatiske endringer, bortsett fra at det var på den tiden, tidlig i januar 1992 fikk kontakt med min sønn jeg ikke hadde sett siden 1970 eller var det tidlig i 1971, da han ble bortadoptert. Så en kan jo si at det året jeg fylte 20 men så skjedde det jo en dramatisk adskillelse, det at jeg mistet kontakt med mitt første barn, og ti år tidligere døde min far.
Jeg feiret bursdagen på det nye turisthotellet i Karasjok, husker jeg. Så min førtiårs dag ble behørig feiret for første gang. Det var fordi jobben, forlaget jeg jobbet i hadde samme dag en samling på hotellet, minnes jeg.
Så kom vi til da jeg fylte førti år, i 1991 som var en tid med ikke så helt store, dramatiske endringer, bortsett fra at det var på den tiden, tidlig i januar 1992 fikk kontakt med min sønn jeg ikke hadde sett siden 1970 eller var det tidlig i 1971, da han ble bortadoptert. Så en kan jo si at det året jeg fylte 20 men så skjedde det jo en dramatisk adskillelse, det at jeg mistet kontakt med mitt første barn, og ti år tidligere døde min far.
Jeg feiret bursdagen på det nye turisthotellet i Karasjok, husker jeg. Så min førtiårs dag ble behørig feiret for første gang. Det var fordi jobben, forlaget jeg jobbet i hadde samme dag en samling på hotellet, minnes jeg.
50 ÅR
Så hopper vi ti år fram i tid og nå har vi gått inn i et nytt århundre, jeg er nå separert og har i mai-juni flyttet til Sandefjord. I motsetning til feiringen ti år tidligere så blir min femtiårs dag i liten grad markert. Vel, jeg går ut på byen i Sandefjord fra min lille krypinn oppe i Dølabakken og treffer for første gang naboen som bor ved siden av, og vedkommende markerer dagen da han får høre at jeg, denne dagen er blitt femti år.
Ellers når jeg ser på året 2002 så skjer det jo også ting som skulle sette preg på mitt liv, jeg havner i et økonomisk uføre, mister 40 prosent av trygdeytelsene fordi, det er gjort en del feilberegninger i hva jeg kunne tjene året forut, etter at jeg ble engasjert i en deltidsjobb som skulle gi meg mulighet til å tjene det jeg hadde lov til. Det hele ender opp med at jeg skulle slite med en gjeld som jeg først etter fem år begynner å få mulighet til å få gjort noe med, og først nå delvis begynner å se en ende på. I løpet av 2004 så får jeg full trygd igjen. Men fortsatt er gjelden fastlåst i det offentlige system som følge av behandling i gjeldsordningssystemet. Det er jo i realiteten snakk om små beløp, i den store sammenheng men store nok for min del, den gang. Utgifter som jeg hadde fått da jeg flyttet og ble separert, utgifter som var knyttet til å etablere meg på nytt med tak over hodet.
Så hopper vi ti år fram i tid og nå har vi gått inn i et nytt århundre, jeg er nå separert og har i mai-juni flyttet til Sandefjord. I motsetning til feiringen ti år tidligere så blir min femtiårs dag i liten grad markert. Vel, jeg går ut på byen i Sandefjord fra min lille krypinn oppe i Dølabakken og treffer for første gang naboen som bor ved siden av, og vedkommende markerer dagen da han får høre at jeg, denne dagen er blitt femti år.
Ellers når jeg ser på året 2002 så skjer det jo også ting som skulle sette preg på mitt liv, jeg havner i et økonomisk uføre, mister 40 prosent av trygdeytelsene fordi, det er gjort en del feilberegninger i hva jeg kunne tjene året forut, etter at jeg ble engasjert i en deltidsjobb som skulle gi meg mulighet til å tjene det jeg hadde lov til. Det hele ender opp med at jeg skulle slite med en gjeld som jeg først etter fem år begynner å få mulighet til å få gjort noe med, og først nå delvis begynner å se en ende på. I løpet av 2004 så får jeg full trygd igjen. Men fortsatt er gjelden fastlåst i det offentlige system som følge av behandling i gjeldsordningssystemet. Det er jo i realiteten snakk om små beløp, i den store sammenheng men store nok for min del, den gang. Utgifter som jeg hadde fått da jeg flyttet og ble separert, utgifter som var knyttet til å etablere meg på nytt med tak over hodet.
60 ÅR
Nå skulle det jo bli et tiår igjen med mye flytting, og som bidro til at jeg neste gang jeg passerte et nytt tiår, skulle feire dagen i 2011 her jeg bor nå i Olderfjord. På mange måter tilbake og ikke langt unna der jeg bodde da min far når jeg fylte ti år. Nå har det jo i det påfølgende år ikke vært de store hendelsene, vil jeg nå si, slik som det var på mange måter i de årene før, hvor jeg gikk inn i et nytt ti år. Dagen ble heller ikke markert, jeg feiret dagen for meg selv, vel mitt søskenbarn bar innom en tur, men utover det så ble mitt sekstiende år markert i liten grad. Når jeg ser bort fra at en fikk mye oppmerksomhet via Facebook.
Nå vil jeg jo si at dette ti året jeg er inne i nå er et tiår som jeg opplever som spesielt., det er et tiår hvor en beveger seg inn i pensjonistenes verden. Hvor en går mot en tid som normalt sett setter en sluttstrek på en yrkeskarriere. Nå må jeg jo si at det skjedde jo til dels over ti år tidligere. Det er hvert fall, til forskjell et tiår, at en kan med god samvittighet trekke seg tilbake. At en er på god vei inn i alderdommen, slik jeg ser det. En har lagt bak seg barndommen, ungdomstiden, og voksenalderne og kan se på seg som godt voksnen og som en aldrende person.
Nå skulle det jo bli et tiår igjen med mye flytting, og som bidro til at jeg neste gang jeg passerte et nytt tiår, skulle feire dagen i 2011 her jeg bor nå i Olderfjord. På mange måter tilbake og ikke langt unna der jeg bodde da min far når jeg fylte ti år. Nå har det jo i det påfølgende år ikke vært de store hendelsene, vil jeg nå si, slik som det var på mange måter i de årene før, hvor jeg gikk inn i et nytt ti år. Dagen ble heller ikke markert, jeg feiret dagen for meg selv, vel mitt søskenbarn bar innom en tur, men utover det så ble mitt sekstiende år markert i liten grad. Når jeg ser bort fra at en fikk mye oppmerksomhet via Facebook.
Nå vil jeg jo si at dette ti året jeg er inne i nå er et tiår som jeg opplever som spesielt., det er et tiår hvor en beveger seg inn i pensjonistenes verden. Hvor en går mot en tid som normalt sett setter en sluttstrek på en yrkeskarriere. Nå må jeg jo si at det skjedde jo til dels over ti år tidligere. Det er hvert fall, til forskjell et tiår, at en kan med god samvittighet trekke seg tilbake. At en er på god vei inn i alderdommen, slik jeg ser det. En har lagt bak seg barndommen, ungdomstiden, og voksenalderne og kan se på seg som godt voksnen og som en aldrende person.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar