Her er et bilde fra Rustefjelbma hvor jeg (smilende) og min bror sitter en jul å spiller monopol. Bildet kan være fra julen 1963 eller 1964 da vi bodde hos mormor i Rustefjelbma før vi flyttet sommeren 1965 til Kjellestad på Stathelle i Bamble kommune i Telemark.
Jeg har lyst å komme med noen betraktninger rundt dette med
spill og da tenker jeg på spill av typen ludo, monopol, kinasjakk, yatzy og
kortspill, og det som kom langt senere slik som i form av tv spill, dataspill.
Det kan hende at det ikke har gått helt ubemerket hen at jeg ikke er en
forbruker av dataspill. Det er også slik at det er mange år siden jeg kuttet ut
eksempelvis kortspill og det er veldig sjeldent jeg spiller andre spill.
Det hender at jeg kan delta i mer familiære sammenhenger i spill som nevnt som yatzy og uskyldige kortspill. En gang i sin tid, var jeg i festlig anledning og da i privat sammenheng lot meg friste til å prøve slik som poker, men det var da snakk om helt beskjedne beløp i helt private sammenhenger. Når det gjaldt kortspill så var det en del i bl.a. når jeg var i marinen og i sosiale sammenhenger på sytttitallet. Men jeg var i utgangspunktet skeptisk og når jeg så at det kunne dra over til en mer avhengighet, så begynte jeg å begrense det hele.
Det hender at jeg kan delta i mer familiære sammenhenger i spill som nevnt som yatzy og uskyldige kortspill. En gang i sin tid, var jeg i festlig anledning og da i privat sammenheng lot meg friste til å prøve slik som poker, men det var da snakk om helt beskjedne beløp i helt private sammenhenger. Når det gjaldt kortspill så var det en del i bl.a. når jeg var i marinen og i sosiale sammenhenger på sytttitallet. Men jeg var i utgangspunktet skeptisk og når jeg så at det kunne dra over til en mer avhengighet, så begynte jeg å begrense det hele.
Det var jo ikke det, det var en opplevelse av spenning, der
og da, og kan hende et personlig ønske om å prestere. Derimot i det store og
hele følte jeg at det stjal mye tid og var i seg selv lite kreativt. Det var,
slik jeg så det, utrolig passiviserende. Jeg husker også at jeg kunne bli
sittende alene med å legge kabal, og opplevde at en kunne bli ganske fort
følelsen av en form for avhengighet. En bare måtte. Kunne ikke la en kortstokk
ligge uten å begynne å bruke den til å legge kabaler som kunne jo bli til at en
ble sittende i timevis.
En gang prøvde jeg meg på sjakk, men det varte ikke lenge. Jeg trakk meg nå etter hvert ut av det meste som gjaldt spill av den typen, men kunne innimellom spille yatzy noe som spesielt var populært på Kjellestad med søsken.
Når jeg så begynte med data og fikk min egen datamaskin, en Windows basert pc så var det jo mange som ble opptatt av å bruke denne innretningen til å spille ulike spill. Før den tid fantes det jo en god del spill, slik som Nintendo eller hva nå de heter som en kunne spille via tv skjermen og med styrepinner. Min datter hadde noe slikt på slutten av åttitallet eller var det senere. Jeg prøvde det noen få ganger, men følte meg ikke hjemme i noe slikt. Det ble for ensformig og jeg kunne merke at en fort kunne bli avhengig i forhold til det, på samme måten som ved å legge kabal.
Det skremte meg og jeg har siden ikke holdt på med den type spill. Vel noen få ganger har jeg prøvd noen enkle barnespill på Internett, og lagt noen ganger kabal via skjermen. Det er vel snart over ti år siden så skjedde sist.
I dag får jeg jo så å si daglig henvendelser fra andre på min facebook profil om å delta i typiske spill via facebook. Jeg vet ikke om slike henvendelser kommer automatisk, eller om det er den enkelte som sender meg forespørsler. Kan hende mest det siste. Det var engang, tror det var i 2009 at jeg var innom et slikt spill for å se hva det var, men fant fort ut at det var ikke noe for meg. For det første var illustrasjonene så primitivt laget, ut fra at jeg tegner selv, at jeg ble bare dårlig av å se på disse tegningene som skulle symbolisere det ene og andre. Det var så barnslig overdrevet, laget av mest sannsynlig voksne, unge mennesker.
Nå vil jeg jo si at det finnes spill i den type verden som er langt bedre, men det har ikke på ingen måte fristet meg av den grunn til å delta. Jeg føler i stor grad at det er bortkastet tid, jeg vil bruke tiden til helt andre ting. Da i all hovedsak til å selv produsere ting, til å skrive, til å tegne og illustrere, eller til å fordype meg i bøker, lese historiske bøker, drive med å granske slekter og produsere eget produserte avhandlinger med mer. Slik som det jeg startet med for en tid tilbake å få en oversikt over utflyttingen fra KOS området.
Det synes jeg er langt mer i min bane, og har mye mer for seg enn å sitte å spille på dataspill som andre har laget og konstruert. Ja, det kan hende at jeg kunne ha tenkt meg å lage spill selv, drive med å animere slike spill. Syntes det var jo spennende i 1993 delta på et kurs i story board produksjon til en animasjonsfilm snutt jeg selv hadde laget ideen til, laget teksten og tegnet og redigert det hele. Tror jeg i løpet av den uka eller var det mer i Kabelvåg, tegnet en haug med tegninger for å lage en kortversjon av den animerte tegnefilmen.
Da fikk en brukt flere kreative sider ved seg selv, det samme er jo å produsere små videofilmer, gjøre opptak i ulike sammenhenger på video og redigere det hele selv. Det å være sin egen produsent i så måte. Det er langt mer givende enn å spille spill som andre har skapt og laget.
Slik som å skrive denne lille artikkelen synes jeg er mye mer givende enn å sitte å spille et dataspill på facebook eller andre steder. Jeg vil heller føle avhengighet til dette jeg gjør her og nå enn å drive å spille et spill av typen dataspill.
En gang prøvde jeg meg på sjakk, men det varte ikke lenge. Jeg trakk meg nå etter hvert ut av det meste som gjaldt spill av den typen, men kunne innimellom spille yatzy noe som spesielt var populært på Kjellestad med søsken.
Når jeg så begynte med data og fikk min egen datamaskin, en Windows basert pc så var det jo mange som ble opptatt av å bruke denne innretningen til å spille ulike spill. Før den tid fantes det jo en god del spill, slik som Nintendo eller hva nå de heter som en kunne spille via tv skjermen og med styrepinner. Min datter hadde noe slikt på slutten av åttitallet eller var det senere. Jeg prøvde det noen få ganger, men følte meg ikke hjemme i noe slikt. Det ble for ensformig og jeg kunne merke at en fort kunne bli avhengig i forhold til det, på samme måten som ved å legge kabal.
Det skremte meg og jeg har siden ikke holdt på med den type spill. Vel noen få ganger har jeg prøvd noen enkle barnespill på Internett, og lagt noen ganger kabal via skjermen. Det er vel snart over ti år siden så skjedde sist.
I dag får jeg jo så å si daglig henvendelser fra andre på min facebook profil om å delta i typiske spill via facebook. Jeg vet ikke om slike henvendelser kommer automatisk, eller om det er den enkelte som sender meg forespørsler. Kan hende mest det siste. Det var engang, tror det var i 2009 at jeg var innom et slikt spill for å se hva det var, men fant fort ut at det var ikke noe for meg. For det første var illustrasjonene så primitivt laget, ut fra at jeg tegner selv, at jeg ble bare dårlig av å se på disse tegningene som skulle symbolisere det ene og andre. Det var så barnslig overdrevet, laget av mest sannsynlig voksne, unge mennesker.
Nå vil jeg jo si at det finnes spill i den type verden som er langt bedre, men det har ikke på ingen måte fristet meg av den grunn til å delta. Jeg føler i stor grad at det er bortkastet tid, jeg vil bruke tiden til helt andre ting. Da i all hovedsak til å selv produsere ting, til å skrive, til å tegne og illustrere, eller til å fordype meg i bøker, lese historiske bøker, drive med å granske slekter og produsere eget produserte avhandlinger med mer. Slik som det jeg startet med for en tid tilbake å få en oversikt over utflyttingen fra KOS området.
Det synes jeg er langt mer i min bane, og har mye mer for seg enn å sitte å spille på dataspill som andre har laget og konstruert. Ja, det kan hende at jeg kunne ha tenkt meg å lage spill selv, drive med å animere slike spill. Syntes det var jo spennende i 1993 delta på et kurs i story board produksjon til en animasjonsfilm snutt jeg selv hadde laget ideen til, laget teksten og tegnet og redigert det hele. Tror jeg i løpet av den uka eller var det mer i Kabelvåg, tegnet en haug med tegninger for å lage en kortversjon av den animerte tegnefilmen.
Da fikk en brukt flere kreative sider ved seg selv, det samme er jo å produsere små videofilmer, gjøre opptak i ulike sammenhenger på video og redigere det hele selv. Det å være sin egen produsent i så måte. Det er langt mer givende enn å spille spill som andre har skapt og laget.
Slik som å skrive denne lille artikkelen synes jeg er mye mer givende enn å sitte å spille et dataspill på facebook eller andre steder. Jeg vil heller føle avhengighet til dette jeg gjør her og nå enn å drive å spille et spill av typen dataspill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar