Den Norske Standard, er jeg der?

Med tanke på at det var i dette huset jeg ble hjemmefødt en desemberdag i 1951 så kan jeg jo hende at en i utgangspunktet aldri har stilt noe større krav til komfort og egen bolig. Nå skal det jo sies at bildet av dette mitt første hjem i Friarfjord er tatt langt senere enn det året jeg ble født, men såvel størrelse og bygdningsmessige er nok slik det var i 1951 vil jeg tro. Siden den gang har jeg jo bodd utallige steder i dette landet, men det var her det hele startet...

Her er et bilde av barndomshjemmet mitt i Friarfjord, slik det omtrent ser i ut i dag. Bildet er fra en video for par år siden. Hytta har jo endret utseende betrakelig siden den gang min far bygde hytta i siste halvdel av femtitallet og som vi solgte og flytter fra i 1959 da vi flyttet til Ytre Nordmannseth i KOS området i Porsanger. Uansett har jeg vært på stedet flere ganger og drømt om at der kunne jeg tenkt meg å bodd igjen. Hvert fall en periode om sommeren. Det har nå bare blitt med drømmen, akkurat det...

-->
-->

Hvordan er nå egentlig ståa med tanke på det som er Norsk Standard og det som politikerne vektlegger og elles andre som sysler med landets tilstand nå og for framtiden? Jeg opplever i mange tilfeller at jeg ikke er innenfor de rammene i særlig grad, spesielt ikke med tanke på hvor jeg skulle ha vært statistisk sett for å være innenfor rammene av hva som er normalt.

Nå er det vel slik at nå har det jo skjedd mye i forhold til disse normene på de siste femti-seksti årene. Fra mine foreldre var unge og til i dag. Det jeg tenker på i stor grad er dette med når og hvordan en etablerer seg, hvordan bygger en opp det familiære, eller hvilke ønsker og mål ha en med livet?

Det er der jeg lurer på om jeg ikke til dels har falt utenfor disse normene, som har eksister og eksisterer den dag i dag. Det er flere hovet elementer jeg har i tankene? Slik som følgende:

- utdannelse

- karriereutvikling

- egen bil

- egen bolig

- hytte

- båt

- stifte familie

Det er jo her jeg i mange tilfeller ikke finner meg selv, vel plassert eller etablert. For det første så var jo min utdannelse i liten grad velutviklet i mine ungdomsår og jeg tok vel ikke noen fagutdannelse før engang på midten av åttitallet, en utdannelse som begynte å ta form fra og meg 1980.

Når det gjelder karriereutviklingen så har den jo vært veldig variert om den har vært på mange måter målrettet eller knyttet til bestemte områder, valg jeg gjorde tidlig men ut fra et økonomisk ståsted lite fremtidsrettet på det området.

Denne drømmen om egen bli har knapt vært tilstede og jeg var jo godt opp i årene da jeg tok sertifikatet og det er jo bare få år siden jeg skaffet min egen bil. Noe som jo for det store flertall skjer fra en er 18 år og knapt nok det.  

Egen bolig har jeg jo enda til gode å være eier av. Vel par ganger har jeg vært delvis deleier, men da i en utrolig kort periode, på noen få år, og da bare på papiret på en måte. Jeg har aldri hatt som mål å etablere meg med egen bolig.

Når det gjelder fritidsting som hytte og båt som for mange er en viktig del av deres tilværelse, her oppe hytte og snøscooter, det siste erstatter  for mange båten sørpå, så har jeg ingen av delene. Selv om jeg nok har hatt en drøm å kunne ha eiet mitt første ordinære hjem i barndommen, hytta i Friarfjord. Så er det noe som aldri er blitt realisert.

Stifte familie, ja det var jeg vel veldig tidlig ute med å gjøre, eller gjøre et tappert forsøk på, lenge før mine ordinære fettere og kusiner hadde det i tankene, som var på  min alder eller eldre.  Jeg var jo bare  litt over 17 ½ år eller knapt det da jeg tok skrittet ut og gjorde min da forlovede gravid, og ikke fylt  19 år da barnet ble født. Nå giftet jeg jo meg i oktober det året, men ekteskapet varte ikke lenge, høsten 1972 hadde hun flyttet ut og jeg sto uten jobb og knapt nok tak over hodet. Nå skulle det jo bli slik at jeg fram til nå har vært gift og skilt 3 ganger. Er far til et barn til som ble født litt over 12 år senere.

I dag lever jeg igjen som enslig og har ikke etablert med i særlig grad, og har verken eget hus, hytte, båt eller snøscooter. Ja, det meste av det andre har traktet etter eller hatt som et vesentlig og betydelig mål i livet.

Selv om også de har gått igjennom en del mislykkede parforhold har mange av disse – tross alt – en god del materielle verdier i form av det jeg har nevnt. Det har i mange tilfeller klart å karré seg opp igjen eller så har de beholdt noe av de hadde skapt og bygd opp i tidligere forhold. De har litt igjen av ungdommelig etablering. Nå gjelder det jo ikke alle da, men det store flertall. Gjennomsnittet. Det er vel også den malen det offentlige også bygger sine prognoser på, og at jeg og de med meg, faller oftest helt utenfor en slik standard.

Nå er det jo grupper i samfunnet som på mange måter aldri kommer så langt som innenfor disse normene, de har ikke i utgangspunktet de mulighetene ut fra nedsatt funksjonsevne eller på andre måter. De får aldri  muligheten til utdannelse og en yrkeskarriere og heller ikke mye av det andre.  Nå kan en jo si at jeg er nå ikke i den gruppen og derfor ikke lykkes. Det har i stor grad med hva en har gjort av valg i livet. I stor grad bevisst, at en i vesentlig grad ikke har ønsket å gå den karrierestigen av ulike grunner. Har ikke sett det som noe mål.

Det å eie sin egen bolig har aldri vært noe mål for min del, fordi jeg har følt det som et stort problem i det å kunne være fri og uavhengig.

Det jeg nå tenker på, i dag er at en ut fra slike samfunnsmessige målestokker legger en del kriterier til grunn når en skal vurdere en del samfunnsmessige tjenester og tilbud og ikke minst på det økonomiske plan skal se på hva er behovene og hvordan vil det bli for den enkelte. Ikke minst er dette tema med tanke på eldre og da deres økonomiske stilling. En regner i stor grad at en er vel etablert, har eget hus som er nedbetalt og så videre og kan leve godt på sin pensjon fordi gjelden ser stort sett betalt. En har opparbeidet seg en formue og så videre.

Det er disse faktaene jeg ikke får helt til å stemme for min egen del, jeg er ikke der, og har aldri vært der. Vel, med tanke på gjeld så kan en vel si at den er nedbetalt om noen få år. Derimot så er det få verdier jeg sitter på og ingen formue heller i form av fast eiendom og så videre. Så på mange måter føler jeg meg der mange var i 17-20 års alderen var for x-antall år siden. Slik hvert fall storsamfunnet prøver å danne seg et bilde av hvor en står i livssyklusen.

Da med tanke på den materielle siden av livet, så har jeg liksom enda ikke begynt med den prosessen å samle på materielle verdier.