VG + bekrefter at nordmenn jobber mindre!

Jeg hadde jo store forventninger til VG+ om at det ville finnes mye, veldig mye
lesbart stoff på de sidene, men nei, det var langt under det jeg hadde forventet meg.

Det er dette vinduet som viser litt av hva en har å by på av på VG+
og jeg har tatt å sett på noen av oppslagene og angitt antall ord
som er skrevet. Dette finner du en oversikt over lengre nede i oppslaget.

Her om dagen ordnet jeg meg VG+ men jeg må nå si at det plusstallet kunne de ha spart seg for, fordi det er sannelig ikke mye pluss å snakke om. Noen små oppslag finner en der, men mye tyder på at de som er journalister mangler helt inspirasjon til å skrive noe. Innimellom kan en finne en artikkel som har noen flere linjer enn andre, men det er langt mellom dem, så langt jeg kan se.

-->

Så det må være mye latskap å registrere i Internett redaksjonen til VG, ikke rart at sentralbanksjef Øystein Olsen gir uttrykk for at vi jobber mindre enn andre. Det får en jo et bevis på når en leser det lille som er å lese på VG+, da får en oppleve et illustrerende bevis på at hvert fall journalistene i VG lider ikke av skrivekløe, heller tvert om!

-->

Med tanke på at de også får betalt for å skrive så er det jo besynderlig at de ikke makter å lirke ut av seg langt mer, flere spalte millimeter enn det de presterer på VG+. Eller er det slik at de er av en oppfatning at befolkningen her i landet ikke kan fores med mer lesbart stoff enn de selv skriver og derfor har tilpasset seg befolkningens behov?

Vel, om det er slike vurderinger de legger til grunn så og så er tilfelle ja da er det dårlig stilt med befolkningen her i landet. Nå har en jo tidligere registrert at den oppvoksende slekt, i barnetrinnet har visst å ha dårligere leseegenskaper enn tidligere generasjoner. Om det fortsatt forholder seg slik vet jeg ikke. Det kan hende at det ligger noe der, men da kan det jo rett og slett skyldes VG sin sparsomhet som en årsaksfaktor?

Eller kan hende den generelle pressens oppfatning om at fatt deg i korthet, og dermed bidrar en til at folk for alt for lite lesetrening?

Nå har jo kan hende VG tatt munnen sin for full når det gjelder dette biproduktet på Internett, eller kan hende de regner litt, rent økonomisk på det og mener at antall spalte millimeter står i forhold til utslagspriser, hva hver enkelt må betale for å få dette produktet tilgjengelig på ulike nettbaserte plattformer.

Jeg hadde faktisk forventet at det skulle skjule seg langt mer bak dette plusstegnet. Det hadde jeg, men må jo så langt innrømme at  det var lite oppløftende å finne der. Så sånn sett bør nok VG + prestere noe langt bedre enn det de til nå har maktet å gjøre.

Om ikke annet for å vise Øystein Olsen at journalistene i VG+ faktisk gjør en god jobb, så langt har de ikke i særlig grad visst at det gjør.

Dagens oppslag som "Fikk nytt liv etter tre dagers sex-eventyr", inneholder inklusiv tittel og ingress 1939 ord.

"Hun er død – han er siktet for drap", skrevet av Ole Kristian Strøm og Øystein Jarlsbo er på fattige 965 ord.

"Gullkorn fra gniernebb" som er ført i pennen av Astrid Meland inneholder hele 382 ord.

Noe for «aill», ført i pennen av Morten Ståle Nilsen, en omtale av albumet «Aill kjeinne aill» er så enormt langt at den inneholder hele 118 ord. Så er det noen som lider av skrivekløe så må en si at det nok er
Morten Ståle Nilsen!

-->

Som vi ser ut fra de utvalgte tekstene så bekrefter det jo at det er ikke så mye tekst å forholde seg til. Ikke minst hva jeg personlig hadde forventet at en journalist skulle greie å få ned på papiret. Det kan hende at det skyldes også moderne teknologi, i motsetning til i gamle dager da en forholdt seg til skrivemaskinens vidunderlige egenskaper.

Jo mer som utviklingen har gått framover har også evnen til å uttrykke seg skriftlig blitt redusert og en har problemer med å utnytte språkets muligheter. Nå er det nå ikke slik at en skal absolutt skrive så blekket spruter. Det er heller ikke det jeg forventet men at en kunne i langt større grad fordype seg i temaet en tar opp, problemstillingen og det en føler behov for å dekke, rent journalistisk Så kunne det være på sin plass å si noe mer enn det en velger å gjøre.

At en valgte å dyppe langt dypere inn i temaet, det en søker å belyse ikke minst fordi leseren kan hende har behov for en slik dyptgående artikkel. Det er jo også snakk om at dette pluss tegnet VG+ signaliserer til leseren om at dette er et sted du finner langt mer stoff enn hva er tilfelle på de ordinære sidene til VGs nettutgave. Det gjør noe med oss lesere, hvert fall meg, at her skjuler det seg så mye, mye mer enn hva jeg kan finne på de ordinære sidene, de som er gratis. Derfor blir skuffelsen stor nå en oppdager at det er faktisk ikke så veldig mye mer å finne på disse pluss sidene.

Nå kan det hende at det finnes noen unntak, men virker til nå at jeg ikke har helt funnet dem. Hva kommer det seg av at, ja, jeg vil si norske journalister har den leie tendensen til å fatte seg ofte i korthet? Kan det skyldes tidsnød eller hva kommer det seg av? De skulle jo i utgangspunktet være så dyktige til å skrive selv med to-fingers teknikk som jeg har observert at mange journalister benytter seg av eller kan. Det er sjeldent jeg har sett journalister skriver ved å bruke alle fingrene. Uten at jeg helt har greid å forstå hvor det forholder seg slik.

Noe av det jeg trodde at journalister som i utgangspunktet skriver mye og før i tiden på skrivemaskin lærte seg å bruke en skrivemaskin, gikk  på skrivemaskin kurs. Det virker som om ikke det er noe tema eller et fagområde de i særlig grad setter seg inn i. 

--> Det er jo et område hvor journalister beveger seg mye i her på Internett har jeg forstått og det er på Twitter, hvor en i utgangspunktet uttrykker seg skriftlig i korte meldinger, hvor en språklig sett begrenser ordbruken. Det kan jo forholde seg slik at journalister i stor grad har satt sin elsk på dette nettstedet av den enkle grunn at de kan spare betraktelig på ordbruken og derfor elsker dette nettstedet.

Jeg har ikke forstått hvilken funksjon en slik fattelig nettside har å gjøre på Internett, bortsett fra at en skriver, korte, ofte ubegripelige setninger. Nå har jeg jo en følelse av at mye av det som skrives der viser til mer utdypende materiale, media oppslag og lignende, og derfor er bare for en innholdsfortegnelse å regne. Da blir det langt mer håndgripelig. På en måte.

Tilbake til mitt utgangspunkt og da dette med at nordmenn jobber mindre og at dette utkrystalliserer seg i måten journalister og da i VG men også andre aviser begrenser sine språklige ferdigheter til et minimum og enda mindre enn så.  -->

For noe mer tydelig måte å billedliggjøre, eller bekrefte at denne påstanden er riktig kan en vel ikke få bedre bekreftet når en ser hvor mye journalister i norske media verdenen får ut av sitt hode i løpet av den dag på jobben. Eller rettere sakt hvor lite de greier å produsere.

Nå tror jeg nok at om de hadde satt godviljen til så hadde de i langt større grad geid å formidle langt mer enn det en får inntrykk av. Det kan jo også som jeg var inne på innledningsvis at mange ikke forventer noe mer av en journalist, selv ikke i VG. Det at en på en normal nettside slik som den gratis delen av VG er noe mindre omfattende, ja, det kan en jo forstå, men at en skal i like stor grad være så sparsomme med antall ord og spalte millimeter ja, det forstår jeg ikke helt.

Nå skal jeg ikke se bort fra at for en del mennesker her i landet så synes de at det de finner også på VGs sider er mer enn nok slik de ser på det. Det skal jeg jo jeg ikke se bort fra kan være tilfelle. Spesielt når jeg ser på reaksjonene fra andre på facebook over hvor mye jeg skriver, slik de ser det. Nå synes jeg nå, rent personlig, at jeg skriver nå ikke særlig mye. Det lille jeg skriver er jo skrevet fordi jeg liker å skrive. Det meste jeg skriver i dag er jo ikke noe jeg får betalt for eller har det som et yrke. Et levebrød.

Var så tilfelle så ville jeg nok måtte vise at jeg kunne skrive langt mer enn det jeg normalt gjør. Måtte jo vise at jeg gjorde noe for den lønna jeg måtte få. Det måtte jo gjenspeiles i det som blir publisert fra min hånd. Da ville det jo være helt naturlig at lønna sto i forhold til det jeg hadde på trykk, enten det gjaldt på Internett eller i trykket materiale.  Om nå jeg skulle, slik som de i VG så hadde jeg nok gått med konstant dårlig samvittighet og kan hende funnet på noe annet å gjøre, til den lønna, og heller funnet på et annet yrke? Som sto i forhold til innsatsen når det gjaldt det rent lønnsmessige.

Nå vet jeg ikke hva en journalist har i lønn, men det er vel i mange tilfeller ikke de som er av gruppen lavtlønte?

Leser i jounalisten.no at VG journalister har en snittlønn på 622.114 kroner.  Studerer en oversikten over gjennomsnittlig lønn for bedrifter i 2011 så framgår det at samlet lønn er 704 066 kroner  i Dagens Næringsliv, mens bransjelønna ligge på 630 713 og fastlønna er på 595 827 kroner.

Som en god nummer to har vi VG som har en fastlønn på kr. 539 788, en bransjelønn på 622 713 og en samlet lønn på 709 048, litt mer enn hva gjelder Dagens Næringsliv. På fjerde plass ligger TV 2. Mens Finnmark Dagblad ligger på en 92. Plass med en fastlønn på 388 416, en bransjelønn på 424838 og en samlet lønn på 463 191, mens den som ligger nederst på denne oversikten er Hardanger Folkeblad som har en fastlønn på 333 476 og en bransjelønn på 382 679 og en samlet lønn på 433 380.

Nå kan en jo se at mange av disse mindre avisene med langt lavere gjennomsnittlig lønn har langt mindre stoff på sine Internett utgaver og det er jo heller ikke slik at antall sider på deres avis er å kunne sammenligne med VG. 

Nå framgår det ikke av denne oversikten hvor mange spaltemeter den enkelte journalist skriver i løpet av et år. Eller antall ord de får på trykk. Nå er det vel også slik at det kan variere med annet forberedende arbeide som må gjøres for å kunne få ned på papiret et oppslag og en må ta også høyde for den biten. I en slik sammenheng.  Så det er ikke bare snakk om antall ord, men antall timer som har gått med til å få til et materiale som kan publiseres. 

-->

Nå har det nok vært en utvikling, rent lønnsmessig fra 80-tallet og fram til i dag hva gjelder lønna til en journalist. Den gangen jeg drev å monterte den samisk språklige avisa i Karasjok og de journalistene som da var engasjert som journalister i den avisa, og var opptatt av Altasaken og samiske spørsmål, kan hende, den gang, hadde langt lavere lønninger enn i dag.

Som typograf, da jeg jobbet i det samiske forlaget Davvi Girji i Karasjok så hadde vi bra lønninger sammenlignet med et som var i Oslo på den tiden, så  sammenlignet med det som var i Finnmark ellers så lå vi  et godt stykke foran. Slik jeg kan huske. Må jo tilbake til 1992-93 for å erindre de faktiske forhold og hva lønna egentlig var i mitt tilfelle som typograf i Karasjok. 

--> Jeg mener å huske at jeg på den tiden hadde en inntekt med det jeg tjente ekstra, på bijobber som illustratør lå på rundt par hundre tusen i året og noe i overkant av det. Så når en ser hva tallene viser i dag så er det jo betraktelig høyere enn den gangen.

Nå husker jeg ikke om journalistene, den gangen skrev mer enn i dag, rent gjennomsnittlig, eller må en lengre tilbake i tid for å finne den virkelige skrivekløen til journalister her i landet?

Nå ser jeg at dette oppslaget har passert totusen ord, og siden dette ikke skulle være et VG oppslag så er det kan  hende på tide å avslutte. Som trygdet har jeg jo heller ikke en inntekt i året som tallene fra denne statistikken fra journalisten.no viser som jeg har hentet tall fra.


-->

Uansett så forventer jeg mer fra dette VG + tilbudet at en blir langt flinkere til å presentere mer stoff der som er langt mer enn hva en kan finne i den åpne delen av VGs nettutgave.