 |
Det var engang i løpet av 1997 at jeg laget hjemmesidene til Vinnesbårten borettslag i Nedre Eiker i Buskerud, og som Drammens tidende laget oppslag (15.12.1999) om som gjorde at borettlaget ble bedre kjent. Jeg var ikke den første som laget egen hjemmeside til borettslag de bodde i. Det fantes hvert fall et borettslag i Drammen som hadde sine hjemmesider og kan hende fler. Muligens jeg var den førte i Nedre Eiker? |
Dette har en satt som tema nr. 1 på forkostmøte onsdag 27.
februar 2013 på Fjordutsikten i Lakselv. Vel, nå vet jeg ikke hvor synlig
Porsanger var på Internett før år 2000. 14. desember 2001 så lesere jeg et
oppslag om at borettslaget Vinnesbråten utenfor Drammen har vært på Internett i
snart 3 år og at tilbakemeldingene er gode, særlig fra de unge brukerne. Det
vil si at jeg engang i 1997 laget hjemmesidene til Vinnesbråten borettslag i
Nedre Eiker i Buskerud.
Hjemmesider til et lite borettslag jeg bodde i siden januar 1995 og da var styreleder i på den tiden jeg laget hjemmesidene til borettslaget jeg bodde i. Nå flyttet jeg i mai-juni fra Vinnesbråten og til Sandefjord i 2001 og etter hvert forsvant hjemmesidene til borettslaget fordi det var ingen som på den tiden kunne drifte hjemmesidene som hadde eksistert i vel over tre år etter hvert før de ble borte. Nå var det jo også en god del eldre mennesker i dette borettslaget, med 5 blokker og seksti leiligheter hvorav 12 leiligheter i hver blokk, som ikke var veldig skeptisk til at vi var på Internett.
Derimot hadde jeg fått veldig mange positive reaksjoner fra både Sverige og Danmark da vi hadde mange svenske og danske arbeidere som jobbet i borettslaget under en lengre rehabiliterings periode av blokkene. Også OBOS i Oslo gav veldig gode tilbakemeldinger på våre hjemmesider, som da var engasjer i rehabiliteringen. Via hjemmesidene kunne alle følge med så å si daglig i utviklingen av rehabiliteringen via bilder med mer. Da jeg ofte la ut framdriften av hele prosjektet. Ektefeller og andre i familien og ellers til de som jobbet med dette kunne se og følge med i det deres kjære drev på med i nabolandet. Noe som var veldig morsomt for dem.
Fra jeg begynte med Internett og også etter hvert fikk utdannelse i å lage hjemmesider i Oslo, øynet jeg muligheten til at Internett var absolutt et sted å synliggjøre seg og det en drev på med. Jeg så at for et borettslag kunne det gi mange muligheter. Jeg hadde jo laget flere hjemmesider allerede og hadde mine egne hjemmesider, opptil flere stykker etter hvert. I 1997-98 var det at jeg fikk opplæringen i web design og kunne virkelig kaste meg ut i det, men jeg hadde jo hatt tilknytning til Internett lenge før det og gjort meg kjent med bruken av de tilbud som var på Internett.
Leser et sted at jeg fikk mulighet til å bruke Internett omkring 1995-96, er litt usikker når det var jeg fikk min første Internett oppkobling og fikk mulighet til å surfe på Internett for første gang. Men det er nå hvert fall minst 17-18 år siden. Så det begynner å bli noen år siden og det er over 15 år siden at jeg begynte på min første utdannelse i Web design ved Aktiv opplæring i Oslo.
Når en så ser at enda i dag er det mange som i liten grad deltar aktivt på Internett og da med tanke på bedrifter og lignende så oppleves det som noe underlig og litt uforståelig, spesielt etter så veldig mange år at Internett har vært et tilbud for hele landet i så mange år som nå. Nå husker jeg jo at jeg allerede for 12-13 år siden reagerte at det ikke var noen kommuner som ikke hadde sine egne nettsider på Internett. Noe jeg anså som en selvfølge den gangen. Jeg hadde nok kan hende litt store forventninger til akkurat det, fordi det var vel enda slik i år 2000-2001 at mange var veldig skeptiske til dette nye greiene. Mange var det vel også som knapt nok ante hva det gikk ut på.
Nå var jeg jo heller ikke av de første som kastet meg ut i denne verdenen og hadde det ikke vært fordi jeg i 1994 hadde bosatt meg i Nedre Eiker så hadde vel jeg også hengt etter på den utviklingen som da skjedde vedrørende Internett. Veien fra å ha jobbet i forlag og med bokproduksjon, aviser og andre trykksaker så var jo veien for så vidt kort når det gjaldt å bruke Internett. Spesielt når en var glad i å skrive og publisere ting. Da var jo Internett en gullgruve i så måte. Hvor en langt enklere og ved kun engen maskin kunne få noe offentliggjort. Uten å gå veien om en trykksak produksjon som til sammenligning var både tidkrevende og som regel kostbar om en skulle finansene prosessen selv.
Jeg husker engang en bedrift som kontaktet meg før jeg flyttet fra Nedre Eiker, hvor sjefen i bedriften ønsket seg karikaturer av alle sine ansatte som han ville skulle bli på den måten presentert på bedriftens hjemmeside. Jeg kastet meg på oppgaven med stor glede og fikk en haug med bilder av de ansatte som var tatt i anledning prosjektet. Karikaturene ble laget fra min hånd, problemet var bare at noen få i bedriften ville slippe å bli presentert på bedriftens hjemmesider så der stanset sjefens fornøyelige prosjekt som jeg synes var helt topp. Det var bare det at noen ansatte ikke var moden for
en slik måte å bli
presentert på fra bedriftens side, verken med foto eller karikaturer. Hjemmesider til et lite borettslag jeg bodde i siden januar 1995 og da var styreleder i på den tiden jeg laget hjemmesidene til borettslaget jeg bodde i. Nå flyttet jeg i mai-juni fra Vinnesbråten og til Sandefjord i 2001 og etter hvert forsvant hjemmesidene til borettslaget fordi det var ingen som på den tiden kunne drifte hjemmesidene som hadde eksistert i vel over tre år etter hvert før de ble borte. Nå var det jo også en god del eldre mennesker i dette borettslaget, med 5 blokker og seksti leiligheter hvorav 12 leiligheter i hver blokk, som ikke var veldig skeptisk til at vi var på Internett.
Derimot hadde jeg fått veldig mange positive reaksjoner fra både Sverige og Danmark da vi hadde mange svenske og danske arbeidere som jobbet i borettslaget under en lengre rehabiliterings periode av blokkene. Også OBOS i Oslo gav veldig gode tilbakemeldinger på våre hjemmesider, som da var engasjer i rehabiliteringen. Via hjemmesidene kunne alle følge med så å si daglig i utviklingen av rehabiliteringen via bilder med mer. Da jeg ofte la ut framdriften av hele prosjektet. Ektefeller og andre i familien og ellers til de som jobbet med dette kunne se og følge med i det deres kjære drev på med i nabolandet. Noe som var veldig morsomt for dem.
Fra jeg begynte med Internett og også etter hvert fikk utdannelse i å lage hjemmesider i Oslo, øynet jeg muligheten til at Internett var absolutt et sted å synliggjøre seg og det en drev på med. Jeg så at for et borettslag kunne det gi mange muligheter. Jeg hadde jo laget flere hjemmesider allerede og hadde mine egne hjemmesider, opptil flere stykker etter hvert. I 1997-98 var det at jeg fikk opplæringen i web design og kunne virkelig kaste meg ut i det, men jeg hadde jo hatt tilknytning til Internett lenge før det og gjort meg kjent med bruken av de tilbud som var på Internett.
Leser et sted at jeg fikk mulighet til å bruke Internett omkring 1995-96, er litt usikker når det var jeg fikk min første Internett oppkobling og fikk mulighet til å surfe på Internett for første gang. Men det er nå hvert fall minst 17-18 år siden. Så det begynner å bli noen år siden og det er over 15 år siden at jeg begynte på min første utdannelse i Web design ved Aktiv opplæring i Oslo.
Når en så ser at enda i dag er det mange som i liten grad deltar aktivt på Internett og da med tanke på bedrifter og lignende så oppleves det som noe underlig og litt uforståelig, spesielt etter så veldig mange år at Internett har vært et tilbud for hele landet i så mange år som nå. Nå husker jeg jo at jeg allerede for 12-13 år siden reagerte at det ikke var noen kommuner som ikke hadde sine egne nettsider på Internett. Noe jeg anså som en selvfølge den gangen. Jeg hadde nok kan hende litt store forventninger til akkurat det, fordi det var vel enda slik i år 2000-2001 at mange var veldig skeptiske til dette nye greiene. Mange var det vel også som knapt nok ante hva det gikk ut på.
Nå var jeg jo heller ikke av de første som kastet meg ut i denne verdenen og hadde det ikke vært fordi jeg i 1994 hadde bosatt meg i Nedre Eiker så hadde vel jeg også hengt etter på den utviklingen som da skjedde vedrørende Internett. Veien fra å ha jobbet i forlag og med bokproduksjon, aviser og andre trykksaker så var jo veien for så vidt kort når det gjaldt å bruke Internett. Spesielt når en var glad i å skrive og publisere ting. Da var jo Internett en gullgruve i så måte. Hvor en langt enklere og ved kun engen maskin kunne få noe offentliggjort. Uten å gå veien om en trykksak produksjon som til sammenligning var både tidkrevende og som regel kostbar om en skulle finansene prosessen selv.
Jeg husker engang en bedrift som kontaktet meg før jeg flyttet fra Nedre Eiker, hvor sjefen i bedriften ønsket seg karikaturer av alle sine ansatte som han ville skulle bli på den måten presentert på bedriftens hjemmeside. Jeg kastet meg på oppgaven med stor glede og fikk en haug med bilder av de ansatte som var tatt i anledning prosjektet. Karikaturene ble laget fra min hånd, problemet var bare at noen få i bedriften ville slippe å bli presentert på bedriftens hjemmesider så der stanset sjefens fornøyelige prosjekt som jeg synes var helt topp. Det var bare det at noen ansatte ikke var moden for
Kanskje bedriftens sjef var litt tidlig ute i så måte. Jeg har nå alltid vært opptatt av at en må våge å presentere seg med bilde og navn på Internett. Allerede på den tiden mente jeg det var en selvfølge og opplagt ting. Fortsatt ser jeg jo at mange offentlige etater er lite synlig på Internett på den måten.
Det skulle vært en lov som sa at blir du ansatt et sted og bedriften har internettsider så skal en ikke kunne motsette seg å bli avbildet på deres sider. Da får en finne seg en annen jobb, er nå min mening. Det eneste stedet en kunne vel si at en kunne ha et forbehold var om en drev på med noe av samfunnsmessig karater som kunne være til skade for vedkommende om identiteten var kjent. Derimot ellers, i vanlige yrker i samfunnet skulle det ikke være noen grunn for at en ble avbildet. Spesielt ikke hvis en jobbet i kunderelaterte yrker, da måtte det være en selvfølge.
Nå har jeg heldigvis denne anonymiteten mer eller mindre blitt mindre av etter at bl.a. facebook så dagens lys og ble populær. Før den tid var det jo ofte slik i nettsamfunn at du kunne bruke fiktive navn, et nick som ikke sa noe om hvem du virkelig var. Dette har jeg jo alltid vært motstander av, så vel før Internett og etter. Det å bruke psevdonym i slike sammenhenger har jeg ikke likt og ment stort sett var og er helt unødvendig. Derimot var det en slik kultur på Internett som gjorde at det var fullt ut akseptert og nesten en selvfølge. Jeg mente at det skulle være unntaket og ikke regelen at en kunne operere anonymt eller med et psevdonym (nick).
Nå er det jo slik at et stort antall mennesker her i landet på en eller annen måte bruker Internett på ulike måter og langt flere måter enn hva var tilfelle for noen år tilbake. Det er jo også slik at mange offentlige tjenester er Internett basert eller dataavhengige for å kunne brukes. Fortsatt er det jo slik at en del tjenester er i en form av en kombinasjon, fordi det er enda mange som ikke har nok kunnskaper eller trening til å bruke disse verktøyene. Da spesielt blant da eldre folk.
Jeg husker jo allerede tidlig i dette århundre så svar det mange på min alder og eldre som fikk sitt første møte med en datamaskin via deres kontakt med Internett. Det var for mange ved bruk av Internett eller nysgjerrigheten på dette nye fenomenet at de skaffet seg eller fikk tilgang på en pc. Deres generelle kunnskaper eller om bruken av dette verktøyet var minimale i startfasen.
Jeg må jo si at om jeg har brukt mer eller mindre databaserte verktøy siden 1980 da i møte med det som i grafisk bransje ble brukt og het Editwriter og senere brukt tekstbehandlings program på data som Norsk Data sine datamaskiner før jeg begynte å bruke Mac i jobbsammenheng på slutten av åttitallet og begynnelsen av nittitallet var det vel. Så ble jeg ikke kjent med Windows og pc før engang i 1994-95 tror jeg det var, da jeg kjøpte min egen pc. I utgangspunktet ville jeg ha en Mac, men på den tiden var de ganske dyre så det ble en pc. Mac skaffet jeg ikke meg før i 2004 tror jeg det var.
Nå har jeg jo aldri hatt dyptgående kunnskaper om hvordan en datamaskin fungerer og aldri vært spesielt interessert i programmering og de sidene ved datamaskinen. Jeg har vært opptatt av å bruke programvarene, slik som tekstbehandlingsprogrammer, redigeringsprogrammer og web design programmer og billedbehandling. Spesielt har jeg jo brukt grafiske programmer i forbindelse med mitt yrke som typograf og grafisk formgiver.
Nå er det vel slik at for manges del så er akkurat det å fordype seg i funksjonene og hvordan det hele er bygd opp som har fanget deres interesse. Det blir som for andre som liker å mekke på en bil, så liker disse å mekke på en datamaskin. Nå har jeg jo ikke vært opptatt av ingen av delene. Mer opptatt at det er verktøy til å kunne utføre ulike ting, slik som i sin tid skrivemaskinen var et verktøy og gjorde det lettere å skrive.
Det er jo noen dager siden jeg satt sist å skrev på denne bloggteksten så jeg har umiddelbart helt for meg hva jeg har skrevet da jeg startet å skrive på dette dokumentet. Kan jo være fare for at jeg gjentar meg selv. Har bare skumlest igjennom de sidene jeg har skrevet til nå, så jeg har en viss peiling.
Tenker at jeg avslutter her og eventuelt starter med ny frisk en annen dag, siden denne har ligget noe dager og skulle vært gjort ferdig langt tidligere. Kommer nok tilbake med mer stoff om temaet med tid og stunder. Nå har jo de hatt dette frokostmøtet som jeg nevnte innledningsvis, så noe har nok noen fått med seg, tenker jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar