Helse og livsstil, ditt bidrag?

Nå kan du gi ditt birag til framtidens helse gjennom å avse noen timer til denne undersøkelsen i din kommune. Velkommen til helse-og livsstils-undersøkelsen står det å lese på forsiden til siden til UiT, les mer om hva dette dreier seg om i teksten under.

Nå husker jeg ikke akkurat når hjerte- og kar undersøkelsen men det var nå engang i 1974 ser jeg det står i oppslag på Internett. Da var det at en var til undersøkelse her på helsehuset i Olderfjord. Rett ned i bakken her. Det bygget brente vel ned like før jeg kom nordover i månedsskiftet juni-juli 2009. Så mener jeg det var en oppfølging ser jeg i 1988.  Da bodde jeg i Karasjok og deltok på undersøkelsen der. Det var fylkene Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark som undersøkelsen ble gjort.

Nå er det altså en ny og kan hende annerledes undersøkelse på gang som startet på nyåret i år var det vel. En befolkningsundersøkelse ved Universitetet i Tromsø (UiT). En undersøkelse om helse og livsstil, står det å lese på nettsidene til undersøkelsen. Torsdag 21. februar 2013 var siste dag for å delta på undersøkelsen i Karasjok.  Karasjok var den første kommunen i Finnmark som hadde oppstart 28. januar 2013.

Så er det Kautokeino som står for tur og der startet de opp mandag 25. februar i år . Der er de mellom 40 og 79 år som har fått innkalling til time.

Nå startet det hele høsten 2012 og det var da Skånland og Evenes kommune som var først ute høsten 2012. Målgruppen er hele befolkningen mellom 40-79 år i utvalgte distriktskommuner.  

De øvrige kommunen i Finnmark er Porsanger, Tana og Nesseby og Kåfjord i Troms.

Hvilke områder når det gjelder din og min helse er det de skal undersøke spesielt, vel det står å lese at det er kosthold, diabetes, hjerte-karsykdommer, miljøgifter, tannhelse og søvn. Så det er jo på veldig mange områder det vil bli fokusert på, men som det står se er ikke denne undersøkelsen å betrakte som en vanlig legeundersøkelse: ”Deltakelse i studien erstatter ingen legeundersøkelse.”

Det hele dreier seg om et forskningsprosjekt da i regi, som nevnt av UiT og er en del av et større forskningsprosjekt (SAMINOR) ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin. Det er snakk om et prosjekt i to trinn og nå en oppfølger til en tilsvarende spørreundersøkelse fra 2003.

Prosjektgruppa består av:
1. Prosjektleder, professor, Dr. Scient og ernæringsfysiolog Magritt Brustad.
Hun er født i 1970 og oppvokst i Hattfjelldal kommune og har vært professor i samisk helseforskning fra 2010.
2. Klinisk /medisinsk ansvarlig, Dr. med., MD, forsker, overlege Ann Ragnhild Broderstad.
3. Prosjektkoordinator, forsker, PhD, MPH og jordmor Solrunn Hansen.

4. Overingeniør, Cand. Scient i statistikk Marita Melhus.  Født i 1976.

5. Avdelingsingeniør, ansvarlig for utstyr og logistikk rund prøveinnsamlingen Bente Augdal.
6. Økonomisk rådgiver Marianne Winther Riise.

Øvrige samarbeidspartnere er:
Postdoc, PhD Ketil Lenert Hansen.
Seniorforsker NILU, Dr. Scient, miljøkjemiker Torkjel M. Sandanger.

Når det gjelder det som skjer lokalt så blir det knyttet til prosjektet lokalt helsepersonelle fra den enkelte kommune som blir ansvarlig for den daglige driften av forskningsstasjonen.

Nå sier kan hende disse navnene på hver enkelt ikke så mye men de fleste er å finne på UiT sine sider bort sett fra sistnevnte som det finnes andre linker til på Internett. Hvis en ønsker å vite mer om den enkelte i prosjektgruppa.

I tillegg til at det finnes en egen Internett side om prosjektet så har de også egen side på facebook hvor en kan følge med i det som skjer vedrørende prosjektet.  Det finnes også kontakt info på hjemmesiden deres.

En vil få personlig invitasjon som kommer i posten og alle som mottar denne invitasjonen kan delta, står det å lese på sidene deres. Det understrekes at stor deltakelse er viktig for å gi et presist bilde av helsetilstanden i din kommune. Dette er som de skriver å gi et løft for folkehelsa.

Nå er det kan hende mange som tenker at, men vil dette hjelpe meg og gjøre situasjonen bedre for min egen helse? Det som er kan hende det viktigste med en slik undersøkelse er at en får nødvendig kunnskap om helsesituasjonen i  disse kommunene og kan bidra til framtidig heletilbud og måten en kan, ikke minst, forebygge. Ikke minst for framtiden.

Jeg nevnte innledningsvis om det som skjedde i 1974-75 og 1988, den kartleggingen som også berørte helsesituasjonen gav resultater over tid, ikke minst ble holdningene endret i stor grad og lokalbefolkningen fikk et annet syn og mange endret sitt kosthold og ikke minst levesett.

Det er jo en annen side, at en gjennom å delta kan  gi et bidrag til framtiden, om det ikke er deg det hjelper der og da, så er det noe som kan få stor betydning for dine barn og barnebarn.

Det koster jo så lite, i utgangspunktet, av din tid, at det er vært å delta med tanke på at det kan være til stor hjelp for dine etterkommere, og for noen som er enda unge også deres livssituasjon. 

Når jeg tenker tilbake til de to undersøkelsene jeg deltok i, den ene i 1974 og den andre i 1988, det er nå mange år siden, men jeg sitter med en god følelse av at jeg kunne bidra, den gangen. At jeg tilfeldig bodde her oppe i på den tiden, og kunne avse tid til å  gå igjennom de prøvene og testene og svare på spørsmål.

Så min oppfordring er gå mann av huse kvinner som menn i den aktuelle aldersgruppen, du som har fått innkallingen. Ja, benytt anledningen til å sette deg inn i undersøkelsen, hvordan du skal forberede deg, være klar og så videre. 
 Noen linker som kan være vært å studere: Prosjektes hjemmeside og prosjektes facebook side hvor du får løpende informasjon om utviklingen med mer facebook siden til prosjektet.