onsdag 14. august 2013

Kun "Valerius Hildonen-Nilsen"

Når en i løpet av en god del år, ja, vi må vel tilbake til slutten av åttitallet og kan hende lengre. Det husker jeg rett og slett ikke, men det var et ønske som vokste seg større og større om en utvidelse av mine navn, mine navn som mine foreldre gav meg. Kristian etter min far, og Karl som var for å skape et skille mellom Kristian senior og Kristian junior. Så da ble det Karl Kristian. To navn jeg har likt veldig godt.

Så ble jeg kjent med at min far ikke bare het Kristian men også Valerius da hva jeg har registert skrevet med dobbelt W og ikke enkel V, som er vel det mest vanlige, når det gjelder dette navnet Valerius.

 Onsdag 14. august 2013, kl. 20:50.

Nå har jeg jo undret meg over hvordan det var at dette navnet Valerius dukket opp i min fars slekt, uten at jeg har funnet noe rimelig svar. En fetter av min far, Frans som jobbet som drosjesjåfør i Olderfjord, het også Valerius, Frans Valerius het han. Kan hende det var derfor min far også fikk navnet Valerius? Så langt meg bekjent så er det ikke et navn som er veldig mye brukt her i landet. Så sånn sett er det veldig spesielt. Opprinnelsen til navnet skal være fra gamle Rom, og var et kongelig slektsnavn, men også som fornavn. Hva jeg vet eller har funnet ut så betyr navnet: "Den ved god helse". Det lyder høres jo godt ut, og vel, jeg har nå stort sett hatt en god helse.

Nå ble det nå slik at jeg en dag sendte inn en søknad om å få bruke navnet Valerius og fikk det innvilget. Kan ikke huske når det var, at det skjedde. Men enten far det noe før jeg flyttet fra Karasjosk i 1994 eller kort tid etterpå, mest sannsynlig noe før.

Så da het jeg etter den endringen Karl Kristian Valerius Nilsen. Da jeg giftet meg i 2005 så føyde jeg til min mors pikenavn Hildonen, men  beholdt Nilsen og jeg skriver mitt etternavn med bindestrek, det tilsier at en skal burke begge navnene Hildonen-Nilsen.

Nå skjedde jo det at jeg begynte å bruke Valerius i min signatur på tegninger., det startet vel da jeg begynte å tegne for avisa Drammens Tidende Buskerud Blad som avisa het den gang. Da var det avisa som foreslo at jeg kunne redusere navnet mitt, min signatur til bare Valerius og byline linja ble betraktelig kortere. Så da ble det Valerius, og etter en tid ble det et navn jeg brukte i stor grad til daglig. Spesielt festet det seg vel rundt årtusenskiftet, og var også et navn jeg brukte på mine mange hjemmesider på den tiden. Men også ble det brukt mer og mer i sosiale medier på Internett.

Så det ble til at nye mennesker jeg møtte visste ikke om annet navn på meg enn Valerius. Jeg likte navnet og mange gjorde det samme. Nå er det fortsatt ikke mange som bærer det navnet, noen som etternavn og enda færre som fornavn.

Nå var jeg i lengre tid, over flere år at som en følge av at det i mange tilfeller begrenset seg i bruk av hele navnet så ble ofte Valerius kuttet ut eller bare angitt med en V.  Dette likte jeg ikke siden jeg hadde brukt kun Valerius og markedsførte meg i stor grad med Valerius som navn og person.

Så her på mandag ettermiddag (12. august 2013) sendte jeg via Internett en søknad om navnendring til folkeregisteret og fikk bekreftet endringen dagen derpå, i går 13. august 2013 fikk en bekreftelse på av endringen var godtkjent. Så fra nå av er det bare Valerius Hildonen-Nilsen.

Selv om det nok i det daglige og blandt flere av mine aller nærmeste i familien vil bli brukt Karl eller Karl Kristian, så er det offisielle navnet Valerius.

Nå har jeg i dag drevet å sendt beskjed til ulike instanser som fortsatt bruker hele eller deler av navnet slik at de endrer det til kun Valerius  Hildonen-Nilsen. Noen steder vil dette skje automatisk har jeg fått beskjed om, men kan ta litt tid før det skjer. Så da er det bare å vente, så ordner det seg.

Jeg opplever det nå som veldig ryddig å få dette på plass, og en føler seg på mange måter mer hel, i stedet for på den ene siden ha det gamle, og så det nye og ikke riktig visste hvor en sto. Kanskje spesielt i forhold til andre.

Mens jeg bodde sørpå fram til juni 2009 så var det liksom greit, fordi de jeg hadde mest kontakt da og som kjente meg brukte Valerius, og veldig mange kjente lite til navnene Karl Kristian. Spesielt var det jo utover 2000-tallet og da jeg flyttet til Sanefjord i mai-juni 2001 og senere til Stavanger.

I Stavanger hadde jeg jo en nattsendig etter hvert på satelittradio som kunne høres over hele landet via parabol og kabel-tv, satelittradio og Internett. "Natteravnen Valerius" kaldte jeg programmet som gikk så og si hver natt uka igjennom. Untatt en eller kanskje to dager... ofte da lørdag, da det var annen sending.

Jeg hadde jo lyttere fra hele landet, også utlandet hvor det var nordmenn. Men det var nok lyttere både i Sverige og Danmark og sikkert andre steder. Noen satt i USA og lyttet eller nede i Syden, i Sør-Amerika osv. Så Valerius festet seg som følge av de sendingene.

mandag 12. august 2013

Er vi perfekte, vi mennesker?

Jeg har mange ganger tenkt på det utgangspunket vi som skapninger er prisgitt, da til sammenligning på andre skapninger på denne jord. Vi har på mange måter satt oss selv i høysetet og valgt at vi skal være de mest dominerende og individer. Derfor har vi også satt og selv som det mest vellykkede skapning på denne jord og er av den oppfatning at det er vi som står øverst på rangstigen.

Min interesse for tegning siden jeg var ganske så liten og spesielt det å prøve å tegne mennesker som så vil jeg nå si at vi mennesker kan hende evnemessig er en høytstående rase, fordi vi kan uttrykke oss på så mange måter. Derimot når det gjelder vårt utseende og hvordan vi er utrustet så føler jeg at vi er ikke av de mest perfekte. Det finnes individer som er langt mer utrustet, spesielt å greie seg selv og stå på egne bein.

Vi står i et enormt avhengighetsforhold til så mye og i dag er vi vel i stor grad utrolig avhengige av både ting og ikke minst hverandre.

Vi skal ikke gå så langt før vi finner individer i vår dyreverden som i langt større grad står på egne bein og som har overlevd i generasjon etter generasjon uten liten grad av hjelpemidler, verktøy med, sammenlignet med hva vi mennesker trenger og er så utrolig avhengig av.

Putt hvem det måtte være ut i naturen fra vi er små og se hvor lenge vi overlever sammenlignet med dyr som lever ute i naturen? Vi er stort sett ikke mentalt eller fysisk eller psykisk utrustet slik i dag at vi evner å overleve der ute i naturen. Se bare alt vi omgir oss med av hjelpemidler, sammenlignet med hvordan folk levde for hundre år siden eller mer. Vi hadde ikke alt det vi har i dag og som har gjort oss mer eller mindre totalt avhengige av. Vår teknologiske hverdag har gjort betraktelig mer funksjonshemmet som individer i denne verdenen.

Nå er det noen som fortsatt evner å leve der ute, men de er ofte opplært til det, eller har hatt spesiell interesse for å søke mot en slik livsstil. Gradvis har de trent seg opp til en mer eller mindre primitiv tilværelse. Det er i liten grad noe medfødt. Til det har vi i for lang tid bodd i en sivilisert verden, hvert fall vi som bor slik vi bor. I en sivilisert del av verden. 

Nå kan en jo vel si at, vel men vi mennesker skal nå ikke satse på å leve som dyrene, de ville dyrene? Nei, men det er jo litt betenkelig at vi har stelt oss slik at vi ikke i større grad ville klare å overleve med alt det vi omgir oss med. At vi til dels og i mange tilfeller har fjernet oss fra overlevelse evnen vår. Vi har i veldig stor grad har gjort oss så enormt avhengig av en selvskapt teknologi som gjør at vi ikke lenger kan være foruten i veldig stor grad.

Vårt hverdagsliv er slik innrettet at vi ikke lengre er særlig uavhengige men totalt avhengige av hverandres tjenester. Er det et av disse ledd som skulle slutte å virke så kan det få katastrofale følger for vår hverdag og evne til å overleve. Ta noe så enkelt som de matvarene vi benytter av oss daglig, hvor mye av dette er det vi selv står for? Produserer og kan produsere ved egen hjelp? Uten å måtte dra på butikken for å skaffe oss det? Trenger å ikke gå lengre enn tilbake til min egen barndom for å finne ut at evnen til å berge seg selv var langt større i min barndom enn i dag. Vi hadde det slik, i stor grad av vi var mer eller mindre selvforsynt. Veldig mye av det som vi i dag må hente på butikken, var noe vi hadde selv. Vi var uavhengige av butikken, ikke i ett og alt men når det gjaldt en god del.

På mange måter er det faktisk skremmende å se hvor avhengige vi er blitt, i det å skaffe til veie det mest nødvendige. Er det et ledd i denne tilgangen som svikter så kan det få katastrofale følger. Det er nesten som å slå av en bryter, så sitter vi der med skjegget i postkassa. Det er så mye som bryter da sammen. Ta noe så enkelt som strømmen blir borte. Hva skjer da? Blir den borte en uke eller to, eller lengre? En måned, et halvt år?

Hvor mye er det å finne i butikk hyllene da, av det viktigste? Kna jeg greie meg uten, trenger jeg det? For å overleve, for å bli mer eller mindre mett?
 

Nå er det en stund siden sist...

Her ser vi musikerne Tore Lindi, Amund Johnskareng og Halvdan Nedrejord spiller på Sjøsamisk Tun den 27. juli 2013 da det var Reindriftssamenes dag på Sjøsamisk Tun. 

Det er kan hende på tide å gi lyd fra seg på denne siden nå når vi er kommet godt inn i august måned og sommeren er for mange på hell. Jeg har siden midten av juni hatt mine dager på Sjøsamisk Tun i Smørfjord, om ikke alle dagene så flerfoldige dager i fram til i går. Søndag 11. august 2013. Men det er ikke det eneste som har skjedd.

Jeg ble her i vår spurt om å stille til valg i forbindelse med Sametingsvalget 2013 og sa ja da jeg ble spurt av en gammel kollega av med om dette. Jeg vurderte det dit hen at ja, det kunne jo være litt spennende det. Nå står jeg nå på en 13. plass og det er vel små muligheter for at jeg skulle få plass på tinget.

SAMETINGSVALGET 2013
Det er forøvrig på lista til Ávjovári valgkrets at jeg har latt meg stille. Árja er et norsk, samisk politisk parti. De ble stiftet i Jergul 24. mai 2008, og partileder er Nils Sverre Eriksen fra Karasjok. Noe av det en kan lese opp partiet på Wikipedia. Jeg står på listen til det som heter Ávjovári valgkrets som dekker kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark. per 1. april 2013 var det 9 575 innbyggere i de tre kommunene til sammen. og dekker et areal på 20 033, 03 km2.

På lista som består av 16 kandidater er det fire av dem som i dag bor i Porsanger. Det er Jan Åge Biti (3. plass), Laila Eliassen (6. plass) , Helen Johannessen (9. plass) og jeg Valerius Hildonen-Nilsen (13. plass) bosatt henholdsvis i Lakselv (3), Indre Billefjord (6 og 9)og Olderfjord (13).

I dag så har jeg siden tidlig i sommer stått for redigeringen av valgstopp på Árja sine sider. Jeg har da berenset tilgang til å redigere sidene, da med utgangspunkt å publisere nyheter og annet som vedrører valgkampen. En oppgave jeg ble tildelt da jeg hadde en viss erfaring og bakgrunn fra slikt arbeide tidligere. Ellers så stilte jeg på valgkampåpning i Lakselv så tidlig som 5. og 6. juli 2013.

Gjorde også et intervju med vår sametingspresident kandidat Laila Susanne Vars som nå ligger på YouTube og på sidene til Árja.

Forøvig kan du lese mer om kandidatene, programmet med mer på Árja sine sider. Her finner du også intervjuvet med Laila Susanne Vars .