Gleden ved å skrive, en ny verden åpnet seg med Internett!

-->

 Tegning jeg laget til et leserinnlegg i Finnmark Dagblad engang i 1979 tror jeg det var, et innlegg jeg skrev i samarbeide med tre andre. Tegningen forestiller tidligere ordfører i Porsanger kommune, Hans Andreas Karlsen (født 01.06.1933 i Kjøllefjord, Lebesby). Som var ordfører i Porsanger kommune fra 1976 -1983.

Jeg tror nok det er slik at det er ulike måter å bruke facebook på. For min egen del er det jo bare en videreføring av deltakelsen min på Internett, som jeg i veldig stor grad har brukt som en videreføring av min deltakelse i samfunnsdebatten på ulike plan. Interessen for å bruke media eller media lignende kanaler vil jeg tror går veldig langt tilbake. Den første publikasjonen jeg laget, i samarbeide med min bror, var vel patruljeavisa vi laget da vi var med speideren på Stathelle fra omkring høsten 1965 eller var det først i 1966 vi ble med der.

Mitt første leserinnlegg hadde jeg i VG i 1972. Tror det var første skrevne innlegg, skrevet da jeg satt i ”kakebu” på Haakonsvern utenfor Bergen, etter at jeg hadde vært på en reise inn  mot svenskegrensen fra Stjørdal og innover bygdene der. Det ble 10 dagers opphold i kakebu, et opphold jeg brukte godt til å lese bl.a. filosofi og Holberg verker, og tegnet en kjempe tusjtegning som jeg solgte til en offiser i marinen. Jeg tjente både penger og var veldig kreativ de ti dagene. Hadde bokhylla full av bøker, tegnesaker med mer.

Så dette med å skrive har vært noe jeg har hatt stor interesse for i store deler av mitt liv. Interessen for å skrive er nok like stor som det å tegne og illustrere og i mange tilfeller har jeg jo kombinert de to uttrykksmåtene. Så Internett åpnet jo en helt ny verden og mulighet for å kunne bruke skriftspråket. Det gikk jo ikke lenge før jeg utviklet mine egne hjemmesider og jeg deltok på flere plan i debattsamfunnet på Internett. Rent språklig så begrenset det seg jo til å uttrykke seg på norsk. Til det er min skriftlige framstilling på engelsk så å si helt fraværende. I dag har en jo en mulighet til å kunne gjøre det mulig via google oversetter tilbud, som jo kan fungere i nøden både på  engelsk og andre språk.

I kortere perioder av mitt liv har jeg jo forsøkt meg som freelance journalist eller skrevet for aviser og andre publikasjoner. Nå har jeg jo ingen om noen utdannelse i faget, men har i perioder fungert som redaktør og journalist for mindre organisasjons blader/ medlemsblader for lokale organisasjoner.

Jeg har jo aldri vært sterk i grammatikk og når det gjelder skolegang i norsk er det vel begrenset til 7 årig barneskole, og et kort opphold på voksenopplæring i 9 årig skole i norsk, som jeg gikk på  i Skien engang på 70-tallet fordi jeg ikke har gått niårig skole, men ett år på framhaldsskole på Stathelle i Telemark.

Så min språklige kompetanse bygger nok på iherdig og masse brevskriving i tidligere tider og skriving generelt. Ofte som daglig foreteelse i mindre eller større grad. I dag skriver jeg jo stort sett daglig.

Nå var det jo en del debatt samfunn på Internett på nittitallet som jeg deltok på, bl.a. en nettside som ble drevet av Dagbladet var det vel som jeg deltok i noen år på Fundamental.net som ble startet, hva jeg ser oktober 2000. Et debatt samfunn hvor en kunne debattere det flerkulturelle samfunnet hvor Shabana Rehman var redaktør i en lengre periode. Ellers var det jo mindre forumer, jeg deltok også i lengre tid på ulike litterære nettsteder for de som drev på å skrev dikt, noveller, prosa, og presenterte glimt av romaner  og lignende. Steder hvor du fikk reaksjoner fra andre, også noen steder fra etablerte forfattere.

Jeg vil jo si at med Internett har det vel ikke vært større mulighet til å uttrykke seg skriftlig, uavhengig av redaksjonelle kriterier og krav, hvor en normalt sett måtte igjennom en redaksjonell vurdering før ting en skrev kom på trykk. Ikke minst så har jo Internett gjort det mulig å publisere ting, der og da, i løpet av sekunder etter at ting er skrevet eller produsert. Ikke bare ved bruk av skriftlig fremstilling men også ved bruk av bilder, video og lydopptak og kombinasjon av dette.

Husker ikke akkurat når jeg første gang brukte Internett, men det var antageligvis i 1995 engang, tar jeg ikke helt feil eller var det først i 1996… mener det var tidligere som så. Mulig jeg har noe papirer på det som kan gi et svar. Det var nå da i beskjeden grad i begynnelsen før en ble mer kjent med mulighetene.

For 68 år siden

 Bilde av min  avdøde far - Kristian Walerius Nilsen, 15.06.1922 - 28.02.1962 -  tatt i antageligvis i Honningsvåg i 1947.

Onsdag 9. januar 2013 var det 68 år siden min far ble arrestert av tyskerne. Han hadde da bodd sammen med flere andre i en gamme de hadde bygd i Skarvbergvika på andre siden av dagens Skarvbergtunnelen (les: Porsangerfolket 2011, side 54-59: ”Forstår ikke at en ikke tok med seg klær” skrevet av undertegnede.).  Denne dagen i 1945 falt på en tirsdag da min far ble tatt til fange av tyskerne. I en oversikt over nordmenn som ble tatt til fange i Porsanger/Kistrand under den andre verdens krig, står bl.a. min far oppført, med følgende tekst:

”NILSEN, Kristian Walerius, 15-06-22 Arr. 09-01-45, ovf. Kistrand, løsl. 01-05-45.”

Akkurat det med løslatelse datoen gjør at jeg undrer meg litt, for så langt jeg er blitt fortalt så rømte min far, slik det skal ha blitt fortalt i ettertid. Og at han bodde hos en familie i Troms. Så hva som stemmer, er kan hende noe uklart.

Min far da 22 år gammel da han ble arrestert og fylte 23 år den 15. juli dette året.  Bildet av min far skal være tatt i  Honningsvåg par år senere, nærmere bestemt 1947.

Kilde:
Nordmenn i fangenskap fra Porsanger i Finnmark 1940-45

Det samme livet igjennom, er det livet vi fødes inn i?

 Fra et karneval i Hetta
(Heahttá) i Finland.

 

Det er en stund siden jeg sto opp i dag og før jeg sto opp så tenkte jeg på dette med disse hverdagene. Hva fyller vi hverdagene med  av innhold? Vi står opp, kan hende spiser litt men nødvendigvis ikke, har kledd på oss, alt ettersom, og så drar mange på jobb eller på skolen. Andre gjør ikke det av ulike grunner. Kommer hjem fra jobb og så får kvelden til å gå på et vis. Dette gjentar seg ofte dag for dag, uka igjennom, til det igjen er helg for mange.  Nå er jeg inne i mitt sektstienårige år, og jeg må jo si at til dels har jeg vært heldig som ikke har hatt det like ensformig igjennom et forholdsvis langt liv. Ikke det, mange ganger har det føltes slik.

Det er da jeg spør meg er dette livet?

Jeg har liksom tenkt mange ganger tidligere, at det kunne ha vært mye, mye verre. At jeg hadde hatt den samme jobben siden jeg var 17-18 år, bodd i det samme hjemmet, og hatt rundt meg den samme familien i gjennom alle disse årene, dag etter dag, år etter år… og jeg forestilte meg at det måtte ha blitt et ensformig og kjedelig liv. Få om noen variasjoner, det samme stedet, det samme huset  år etter år, gjennom titalls år. Det er da jeg har spurt meg selv om er det slik livet skal være? Er det dette vi fødes inn i, et ensformig liv, uten noen form for variasjoner.


Med tanke på at vi har vår mer eller mindre faste rutiner, om morgenen og slik fortsetter det utover dagen. Måltidene omtrent til samme tid, dag etter dag. Kan hende med noen variasjoner i helgene, når en har fri. Kan hende drar en til den samme hytta år etter år, til den samme campingplassen og campingvogna år etter år. Gjennom et lagt liv.

Livet må jo bestå av noe mer, noe mer spennende og variert?

Nå vil det jo være slik at om en nå varierte, om en nå valgte å gjøre litt andre ting, og kan hende lot det bli en vane, over tid. Så ville det også til slutt føles ensformig og kjedelig. De fleste av  oss har jo en del vaner vi legger til oss. Små handlinger og rituelle handlinger som kan hende er blitt en del av vår hverdag. Som vi gjør om og om igjen, uten helt å tenke over det. Det kan være noe ved morgenstellet som er blitt ren rutine og som vi vanskelig greier å bryte, uten å føle at det gjør noe med oss generelt.

Det ligger en form for trygghet i det. Det er nå den ene siden ved det. Andre ting er noe jeg har tenkt på,  mange ganger. Det er dette med at en liksom skal etablere seg i et parforhold, bygge opp et hjem og få barn. Det er det som i mange tilfeller forventer av oss. Det er da jeg har tenkt men livet må jo bestå av noe mer enn som så? Er vi kommet til denne verden kun av den grunn? Så kjedelig har jeg tenkt.

Gå gjennom et langt liv, la oss si om jeg hadde fortsatt vært gift med hun jeg giftet meg med en oktober dag var det vel i kapellet på Stathelle i 1970., så skulle vi gå opp i hverandre den dag i dag?

I overkant av 42 år senere, hun skulle gå der å se på meg og jeg på henne, gjennom alle disse årene. Hadde det ikke fortont seg som veldig kjedelig og ensformig at vi skulle gå slik. Omtrent det samme ansiktet i så mange år, kan hende med noen aldringstrekk! Tanken  på det skremmer meg at livet skulle få et så tragisk utfall. Bli så ensformig?

Porsanger har et areal på 4 873 km2 det vil si på størrelse med Akershus (4 918 km2) eller 691 km2 større enn Østfold og 2646 km2 større enn Vestfold, så satser tydeligvis på å få et friluftsreal som ville dekke disse tre fylkene i veldig stor grad om politikerne når sine mål med å konsentrere befolkningen bosatt i kommunen til Lakselv sentrum, mens de øvrige arealene forbeholdes friluftsaktiviteter og ikke vil ha normal bosetting i framtiden slik mye tyder på og har vært tendensen de siste førti årene eller mer.

Innerst i fjorden er det en satser på at bosettingen skal sentraliseres og slik har det vært minst de siste 40 årene.

I følge Ságat så har fungerende ”rådkvinne” i kommunen foreslått at nå skal også skolene og barnehagene i bygdene Børselv og Indre Billefjord legges ned, noe som vel også politisk sett ble antydet fra Fremskrittspartiet i Porsanger under valgkampen. Det er ikke lenge siden at skolen i Olderfjord ble stekt for undervisning og også barnehagens dører ble låst for barn. Med det resultat at utflyttingen har vært massiv i KOS området – Kistrand, Olderfjord og Smørfjord – de siste årene. Da med de følger at et stort flertall har flyttet ut av kommunen enn til Lakselv sentrum.

Om en nå tar for seg de mest bebyggende områdene i Lakselv og Brennelv så er det snakk om rundt 28 km2 +/- , alt ettersom, men det er altså på dette arealet at en ønsker av sentrale politiske aktører at skal satses på i Porsanger med et areal – som før nevnt – på 4 873 km2 . Det vil si at 4 845 km2 skal være uten fast bosetting, men benyttes som frilufts areal fordi dette området nedbygges eller nedprioriteres som mulig bosettingsområder slik en har sett tendenser til de siste 40-50 årene.

Ved å legge ned service tilbudet for barneforeldre, slik som barnehage- og skoletilbudet og kun ha et slikt tilbud som dekker et areal på 28 km2 alt ettersom hvor mye en vil utnytte i dagens kommune sentrumsområder. Det kan jo hende at en vil kutte ut Brennelv og kun konsentrere seg om Lakselv sentrum.

Slike som Aslak Christensen, som elsker fluefiske eller sprostsfiske skal få boltre seg i de resterende 4 845 km2 i framtidens, nesten uberørte natur, mens vi andre presses inn på underkant av 30 km2.

Resten av kommunen skal da satses med å gi et tilbud til sportsfiskere, slik vi ser at de nye videoene som presenterer Porsanger kommune viser til nå og som publiseres på bl.a. YouTube. Da er det jo klart at en kan ikke bygge ut og ødelegge attraktive friluftsområder, og heller nedbygge de gamle bosettingsområdene i distriktene for at det skal være mer attraktivt for sportsfiskeren, som kan boltre seg i urørt natur med tid og stunder.

My first karaoke: I Want You, I Need You, I Love You

Det å synge er ikke noe en lærer på en-to-tre, det krever at du har evne og vilje.
Learn to singing is not something you learn in one, two, three, it requires that you have the ability and willingness.

En må ha gehør for å finne den riktige tonen ...
You must have musical ear to find the right tone...

Valerius viser her hva som behøves av evner og talent!
Valerius shows here, as required by the skills and talent!

Lytt og lær!
Listen and learn!

Bussulykken på Skadi natt til 19. november 2011

Veldig lenge siden jeg sist skrev her...

Og jeg ser at det er ikke mye jeg har publisert på denne bloggen, har vel nesten glemt at jeg hadde den. Nå bruker jeg jo utrolig mye tid på andre nettsteder, slik som facebook og for øyeblikket YouTube hvor jeg for øyeblikket legger ut opptak fra en valgdebatt møte, sist lørdag (27. august 2011) på Sjøsamisk Tun sitt grillhus.


Det er jo kommune- og fylkestingsvalg nå i september, da det skal velges nye politiske representanter i kommunene og fylkene for de neste fire årene. Siden jeg bor nå i ei lita bygd i Porsanger, hvor det i dag bor få mennesker og det samme gjelder nabobygdene, så syntes jeg det var viktig å få til et møte med ordførerkandidatene til dette valget. Det er fem partier som stiller til valg med egne lister i denne kommunen, og det er Arbeiderpartiet (som også har ordføreren i dag), Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som samarbeider i en rødgrønn politisk gruppe, og så er det på høyre siden Høyre og Fremskrittspartiet, som håper på å vinne valget slik at de får muligheten til å overta makten til de rødgrønne.


I hvor stor grad et maktskifte vil gjøre det bedre for distrikene eller kommunen generelt er jo det store spørsmålet. Spenningen ligger nå i hvorvidt hvem som trekker det lengste strået på valgdagen, og så får en se hvordan den/de som vinner klarer bragden de neste fire årene?